Internasjonalt styreansvar

Samfunnsmentaliteten, med behov for å finne en ansvarlig hvis noe går galt, gjelder også her. Har noen tapt penger vil man gjerne ha noen å skylde på, og krav fremsettes. I en rekke situasjoner er styret og styremedlemmene de eneste som står igjen å rette krav mot når alle andre muligheter er borte.

Det finnes flere hundre tusen små og mellomstore bedrifter og sammenslutninger (f.eks. borettslag og sameier) i Norge, og styrenes kompetanse varierer fra de helt profesjonelle til de helt uprofesjonelle. En fellesnevner er nok likevel at de fleste styremedlemmer ikke har tenkt særlig over at vervet de har påtatt seg i sin ytterste konsekvens kan medføre at hus, hytta og familiearven settes på spill for det tilfelle man som styremedlem skulle komme i skade for å gjøre noe galt.

I If har vi i en årrekke tilbudt styreansvarsforsikring. I den senere tid har vi sett en positiv trend i forhold til bevisstgjøring rundt ansvaret som følger med det å ha et styreverv. Samtidig er det fortsatt mange som ikke er bevisst på det ansvaret de har som styremedlem.

Styremedlemmer risikerer å hefte med hele sin personlige formue

Og i tillegg risikerer de å hefte med hele sin økonomi. I praksis er det ofte venner, familie og bekjente som sitter i hverandres styrer. Man påtar seg et styreverv for å etterkomme et ønske fra noen man har et forhold til. Ofte er styrevervet lønnet beskjedent. Det er i denne sammenheng viktig å merke seg at det også følger et stort personlig ansvar med styrevervet.

I dag er det forholdsvis enkelt å opprette et AS. Det kreves kun 30 000 kroner i aksjekapital, og dersom selskapet omsetter for mindre enn 5 millioner, er det også fritatt for revisorplikten. Dette er selvsagt godt nytt for gründeren, men har vist seg ikke å være godt nytt for enkelte kreditorer som har måttet se langt etter betalingen for varer eller tjenester de har levert til et selskap som deretter har gått konkurs.

Blant annet for å sikre kreditor bedre, har lovgiver gitt en ekstra kanal å rette kravet sitt mot, nemlig styret. Dette er ingen ny mulighet, men det er først i de senere år at man har blitt bevisst på å benytte den. Med andre ord: Får ikke kreditor betalt for varene sine, så kan han kreve betalingen fra styremedlemmet. Går kreditor mot styret er heller ikke bedriftens aksjekapital noen begrensning.

Et styremedlem hefter med hele sin personlige økonomi og formue. I praksis vil dette si at dersom det ikke er penger å hente i bedriften, kan styremedlemmet bli nødt til å selge unna huset eller bilen for å kunne innfri erstatningskravet.

For fullstendighetens skyld nevnes at det ikke kun er kreditorer som kan tenkes å reise et erstatningskrav mot et styre. Også selskapets aksjonærer, myndighetene og andre grupper kan tenkes være kravstiller.

Styrets ansvar

Det er heldigvis ikke slik at styret er ansvarlig for ethvert erstatningskrav. Det kreves klanderverdig opptreden fra styremedlemmets side. Aksjeloven beskriver handleplikter for styret og styrets medlemmer. Ved overtredelse av handleplikten kommer man raskt i ansvar. På områder som ikke er lovregulert må det vurderes hvorvidt styret har utvist «uaktsomhet».

Kravstiller kan velge å saksøke styret samlet, en del av styret eller kun et enkelt medlem.

Følgende spørsmål vil normalt være viktig for de fleste styreverv

• Kan styrevervet være i interessekonflikt med andre engasjement?
• Hva kan jeg bidra med? Er je​g kompetent nok (markedsmessig, teknologisk, juridisk, etc.) til virkelig å bidra til den bedriftens utvikling? Det er viktig her å minne seg om at styret skal bidra til bedriftens utvikling og verdiskaping så vel som å føre tilsyn med bedriftens og dens administrasjon.
• Hvilke utfordringer står bedriften overfor? En bedrift vil alltid stå overfor et mulighets- og trusselbilde. Dette gir utfordringer til styret, som det vil være viktig å være klar over ved vurdering av et styreverv. Utfordringer av finansiell karakter kan du få et bilde av ved å se på de senere års regnskap for bedriften. Andre utfordringer bør du få innblikk i ved å spørre bedriften direkte. Har jeg kunnskap nok om bransjen?
• Har jeg tilstrekkelig tid? Styreverv krever tid og engasjement. Gode styremedlemmer bærer daglig med seg styrevervet ved å ha oppmerksomhet på forhold som kan gi muligheter eller trusler for bedriften.
• Hva får jeg igjen for å påta meg styrevervet? Normalt bør et styreverv gi tilbake en kombinasjon av en økonomisk kompensasjon, læring/kompetanseutvikling og glede over å bidra til verdiskaping.
• Er jeg villig til å påta meg ansvaret som følger med det aktuelle styrevervet? I henhold til aksjeloven (eller tilsvarende lover for andre typer virksomheter) er ansvaret man påtar seg ved styreverv, et personlig ansvar. Derfor bør man vurdere nøye hva slags risikoeksponering (finansielt, markedsmessig, juridisk, teknologisk, etc) som bedriften står overfor, og i hvilken grad dette vurderes som krevende. Har bedriften kjøpt styreansvarsforsikring for styret? Eventuelt bør du vurdere å kjøpe styreansvarsforsikring for deg selv.