Flom

og regnvann

Heldigvis er det sjelden at menneskeliv går tapt ved flom i Norge, men de materielle skadene og personlige påkjenningene kan være store.​​​​​​​

De vanligste årsakene til flom er snøsmelting og regn, ofte kombinert med høy fuktighet i jorda. Er det tele i bakken kan det forverre flommen. Det samme gjelder hvis flommen/nedbør rammer byer og tettsteder som har store, tette overflater.

Bekker og mindre elver som bryter ut av normalløpet sitt kan også gi store skader.

Hvis det er varslet flom eller store nedbørsmengder

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har sammen med lokale myndigheter ansvaret for å sikre innbyggere mot flom. Likevel er det mye opp til hver enkelt av oss å være godt forberedt når flomvannet eller kraftig regnvær er i anmarsj:

  • Sørg for at avløp, kummer og rister er åpne slik at vannet har fritt leide.
  • Sjekk at nærliggende bekker ikke er demmet opp av hageavfall eller andre gjenstander. Fjern store kvister og gjenstander som kan hindre fri vannførsel.
  • Rydd hagen for møbler og andre løse gjenstander.
  • Flytt gjenstander i kjeller opp i en overliggende etasje og i garasjen opp fra gulvet eller et tørt/trygt sted.
  • Hold dører og vinduer til kjeller lukket. Dekk til med sandsekker om nødvendig.
  • Følg med på nyhetssendinger og meldinger fra lokale myndigheter. Ved stor fare kan det bli iverksatt tiltak fra myndighetene.

Få flere gode råd om sikring ved flom her​

Hvis du har blitt rammet av flom

  • Sikre skadestedet slik at ikke det ikke skjer flere skader. Hold folk unna bygg som kan stå i fare for å rase sammen. Kontakt politi og eventuelt brannvesen hvis det er behov for hjelp til å sperre av området og sikre bygninger.
  • Tøm bygningen for vann. Brannvesenet kan ofte være behjelpelig med pumper.
  • Vann leder strøm og kan føre til kortslutning! Ta ut sikringene for de etasjene som har vært oversvømt.
  • Elektrisk utstyr, varmtvannsbereder og elektrisk anlegg som har stått i eller under vann må ikke benyttes før utstyret er kontrollert av elektriker.
  • Fjern gulvbelegg og tepper hvis de er våte.
  • Ta vare på ting du ønsker erstatning for, så takstmannen kan vurdere skadene.
  • Dokumenter skaden ved å ta bilder eller film.
  • God ventilasjon tørker ut fuktighet! Åpne vinduer i kjeller og fest netting over. La innvendige dører stå åpne. Åpne også ytterdører når noen er hjemme.
  • Vask ut slam og rengjør området som har vært oversvømt.
  • Kontroller at avløpet ikke er tett før du tar i bruk bygning. Kontakt rørleggeren hvis du er i tvil eller trenger hjelp.

Forholdsregler for å unngå flomskader

​Bedre føre var enn etter snar, er det et ordtak som heter. Det er mye du kan gjøre i forkant for å unngå eller begrense skadene på hus og annen eiendom som følge av flom eller store nedbørsmengder: ​

  • Sørg for tilstrekkelig fall i terrenget rundt bygget slik at vann renner bort fra, og ikke inn mot bygget.
  • Grunnmurer og andre utsatte deler av bygget bør behandles med murpuss, maling eller andre materialer som gjør at de holder vannet ute.
  • Bruk materialer og konstruksjoner som fliser og betong i underetasjer og kjellere.
  • Drens- og overvannssystemet skal være konstruert slik at overflatevann dreneres og føres vekk fra bygningen.
  • Monter tilbakeslagsventiler på avløpsledninger ut av huset, da kan du unngå skader hvis det offentlige avløpsnettet går tett.
  • Ikke tøm hageavfall eller fyll jord, stein og annen masse eller avfall ved eller i bekker. Dette kan demme opp for vannet og gi nye løp mot eiendommen din.
  • Ikke rydd skråning mot bekker for naturlig vegetasjon, den tar opp og holder på vannet.
  • Hold avløp og rister åpne og sørg for at vannet har fritt leide.

Her kan du sjekke flomvarsel for området ditt​

Østlandet er utsatt

De sentrale østlandsområdene er mest utsatt for flomskader siden områdene rundt de store vassdragene her er relativt tett bebygd.

Men også andre deler av landet vårt kan bli hardt rammet av store nedbørsmengder. Siden Norge har et variert landskap kan flom arte seg forskjellig:

  • Langs store deler av kysten er klimaet mildt. Her kommer de største flommene om høsten og vinteren på grunn av mye regn, ofte sammen med snøsmelting.
  • innlandet er vinteren lang og kald. Nedbøren blir liggende som snø fram til våren. Hvert år blir det flom når snøen smelter. Kommer det regn samtidig kan flommen bli ekstra stor.

I elver fra isbreene er det som regel regn og smelting fra breen sent på sommeren som gir de største flommene.​

Styrtregn

De siste årene har såkalt styrtregn tiltatt over særlig de sørlige delene av Norge. Da rammer et intenst regnvær et relativt lite område med enorme mengder vann, gjerne i løpet av en time eller to. Regnet er så kraftig at hverken naturlige flater – som gressplener og parker - eller avløpsnett klarer å absorbere eller ta unna vannet.

Styrtregn er særlig en utfordring for byer og tettbygde strøk.

Klimaendringer og flom

Klimaet er i endring og målinger viser at det blir stadig varmere i landet vårt. Dermed vil mer av nedbøren om vinteren komme som regn i stedet for snø. Dette vil sannsynligvis føre til flere mindre vårflommer og flere høst- og vinterflommer i fremtiden.

Nedbør og skred

Mer nedbør generelt og flere tilfeller av store nedbørsmengder øker risikoen for skred. Skred er en fellesbetegnelse på naturhendelser der masse i form av snø, stein eller jord beveger seg nedover skråninger. Siden 1900 er det registrert over 30 000 skred i Norge.​

Meld skade

Vi er klare til å hjelpe deg. Ring 02400 eller meld skaden på nett.