Nøyaktig hvor mange står i helsekø er omdiskutert. Sykehusene flytter pasienter fra den offentlige ventelisten og over til en intern venteliste så fort pasienten har vært til utredning. Men pasienten venter like fullt på selve operasjonen eller behandlingen. Det er dette som oppfattes som den reelle vente tiden - og mange må vente lenge.
Det norske helsevesenet er meget bra, men presset øker. Befolkningen blir eldre, og medisinsk utvikling gjør det mulig å behandle stadig flere lidelser. Dette skaper et gap mellom etterspørsel og kapasitet. Med helseforsikring får du tilgang til private helsetjenester som avlaster det offentlige og gir deg raskere hjelp.
Sniker man i køen?
Med en helseforsikring tas du ut av den offentlige køen og behandles i stedet i privat helsevesen – enten i Norge eller i utlandet. Det betyr at du kan selv velge når det passer å bli behandlet. Og velge det sykehuset eller spesialisten som har best erfaring med din type operasjon eller behandling. Selv om vi har fritt sykehusvalg i Norge, så kan det være at det offentlige sykehuset som er best på din type behandling har lang ventetid.
Hva brukes helseforsikringen oftest til?
Helseforsikringen brukes ofte til bildediagnostikk. For de fleste er det frustrerende å vente lenge bare på dette. Og så begynner ventetiden for å få operasjon.
Med en helseforsikring får du time til MR i løpet av et noen dager og time hos spesialist så fort svarene fra MR foreligger. Trenger du operasjon er ventetiden sjelden lenger enn 14 dager. Det å få tilgang til en legespesialist som kan stille en diagnose raskt er viktig, særlig når det er mistanke om kreft.
Ofte er det det å få en diagnose som tar tid, når du må vente lenge både på MR og time hos spesialist. I If opplever vi en stor økning i henvendelsene fra mulige kreftpasienter, som opplever usikkerhet ved å vente i det offentlige helsevesenet.