Huskatt, rasekatt, hannkatt eller hunnkatt: Hvilken katterase passer deg?

I Norge finnes det 48 katteraser. De har ikke like store variasjoner som du ser hos hunder, men det er likevel ulikheter i aktivitetsnivå, temperament, pelsstell og hvor sosiale de er. Det kan også være store individuelle forskjeller innenfor samme katterase. Derfor er det viktig å bli kjent med katten og kattemoren for å finne den pusen som passer best for deg.

Huskatten er den vanligste katten i Norge

Huskatten, en blandingsrase, er den som er mest utbredt i Norge.

Skaffer du deg en kattunge av en huskatt, kan du ikke alltid være sikker på hvordan den vil se ut eller hvilket temperament den vil ha, siden pappaen ofte er ukjent. Utseende og adferd varierer, pelsen kan være både kort og lang, selv om kort pels er mest vanlig. Gjennomsnittsstørrelsen er på 4-6 kg.

Det er gjerne en aktiv katt med sterke jaktinstinkter og som trenger tilgang til utearealer.

– Siden huskatten som regel er et resultat av naturlig seleksjon, er det en robust katt uten rasespesifikke lidelser, forteller Kine Bjølsen Opstad, ansvarlig for katteforsikring i If.

Aktivitetsnivå og gemytt

– Generelt sies det at smale, slanke katteraser som siameser og rexer er mer energiske og oppmerksomhetskrevende, mens litt mer kompakte raser, som britisk korthår, oftere er roligere og mer bedagelig anlagt. Det samme kan sies om perser og exotic, men det kan dessverre også skyldes at de kan ha pusteproblemer, og rett og slett ikke får nok luft, forteller Bjølsen Opstad.

Noen rasekatter har gjennom avl mistet mange av sine naturlige instinkter, og passer ofte bedre som innekatt enn andre raser. Noe som er verdt å tenke på hvis du ikke har mulighet til å slippe katten utendørs.

I motsetning til hund, finnes det ikke en katterase som er mer familievennlige enn andre.

– Generelt er ikke katter komfortable med små barns herjing, men er katten vant med barn, er det sjelden noe problem, sier Bjølsen Opstad.

Store og små katteraser

Er du ute etter en stor katt, så er maine coon, norsk skogskatt og sibirkatt de vanligste i Norge. Disse har en normalvekt på 6-8 kg.

Selv om det ikke er så store størrelsesforskjeller på små og store katter, er det likevel visse ting du bør være obs på:

– Med en stor katterase må du regne med høyere fôrkostnader og ofte både større katteluke og et større transportbur enn de tradisjonelle katteburene. Skal du ut og reise, har de fleste flyselskaper maksvekt på åtte kg i kabinen, dermed kan de tyngste kattene være nødt til å oppholde seg i lasterommet under flyturen.

Det finnes også raser i den andre delen av størrelsesskalaen, men de små katterasene er foreløpig ikke så vanlige i Norge. Mindre katter er ofte aktive, men gemyttet kan variere mye fra rase til rase, og fra katt til katt.

Rasekatter kan ha helseproblemer

Bjølsen Opstad kan fortelle at noen katteraser er mer utsatt for sykdommer enn andre.

– Det kan være arvelige lidelser eller rasespesifikke lidelser som skyldes usunn avl. Sistnevnte gjelder for eksempel perser og exotic, som er avlet for å ha flat nese. Disse kan ha pusteproblemer og er spesielt utsatt for tett nese og rennende øyne.

Bjølsen Opstad anbefaler at du setter deg inn i hvilke lidelser som er vanlige for den katterasen du har sett deg ut. Velg en seriøs oppdretter som er opptatt av å avle friske katter.

Det kan også være lurt å sjekke hvordan katteforsikringen dekker den aktuelle rasen, siden de fleste forsikringsselskaper har begrensinger ved arvelige eller rasespesifikke lidelser.

Beregn pris på katteforsikring

Hannkatt eller hunnkatt

Det er fordeler og ulemper med både hunn- og hannkatter. Men en ukastrert hannkatt kan være mye borte fra hjemmet og er mer utsatt for slåsskader, siden han er opptatt av å hevde og utvide reviret sitt. Han vil også markere reviret sitt ved å skvette urin som lukter temmelig sterkt.

– Ukastrerte hannkatter kan bli far til mange kattunger, og ikke alle er like ønsket. Så for å begrense antallet hjemløse puser, blir hannkatter som ikke brukes i avl ofte kastrert fra fire måneders alder.

– Hunnkatter som ikke er sterilisert vil få løpetid ca. hver 21 dag. Da kan hun gjerne endre adferd til å bli mer kosete, mer vokal og vil mer ut på tokt. Har du en hunnkatt som går utendørs og ikke er sterilisert, er det stor risiko for utilsiktede kattunger.

Noen bruker p-piller som et alternativ til sterilisering av hunnkatt, men dette øker risikoen for jurkreft og livmorbetennelse. I tillegg er det ikke er sikkert, siden katten både kan kaste opp pillen eller spytte den ut.

Sterilisering av hunnkatt er et større inngrep enn kastrering av hannkatt, men katten er relativt pigg igjen et par dager etter inngrepet.

Langhåret eller korthåret katt

Mange synes en langhåret katt med stor, fluffy pels er flott. Men Bjølsen Opstad presiserer at en langhåret katt krever mer pelsstell enn en korthåret katt.

– Generelt sett liker ikke katter å bli børstet, og en langhåret katt vil få store floker i pelsen hvis den ikke blir gredd. Men når katten har blitt vant til pelstellet, er dette som regel ikke noe problem.

Mange langhårete katter må inn til veterinær to ganger i året for en såkalt «løveklipp», hvor de barberer bort all pelsen.

Allergivennlige katteraser

I motsetning til hva mange tror, er det ikke pelsen allergikere reagerer på, men allergener fra kattens talg- og spyttkjertler, hudceller og urin. Derfor er det ikke slik at katter uten pels er mer allergivennlige.

– Det finnes katteraser som er mer allergivennlige enn andre, som sibirkatt og devon rex. Men det er likevel vanskelig å anbefale visse katteraser for allergikere, siden allergennivåene kan variere innenfor samme rase. Hvis du tror du er allergisk, bør du prøve å passe en katt eller dra på besøkshjem, før du skaffer deg katt på permanent basis, er Bjølsen Opstads anbefaling.

Foto: Shutterstock /  NTB Scanpix