Bjørn Sætren ble hacket

Jeg kunne ikke i min villeste fantasi forestilt meg at jeg kom til å bli angrepet av hackere - før det skjedde, sier Bjørn Sætren som er storfebonde på Løten.

- Landbruket har endret seg. I dag er bøndene helt avhengig av IT. Det betyr at vi som driver gård må tenke like mye på IT-sikkerhet som en bedriftsleder. Når alt er datastyrt er det alvorlig, både for driften og dyrenes ve og vel, om IT-systemet blir låst av datakriminelle – slik jeg opplevde, sier Sætren.

Bjørn Sætren har et toppmoderne, helautomatisk fjøs med kyr – hvor alt er datastyrt. Her går dyrene selv inn i båsen for å melkes, og om de kommer inn for tidlig så sender systemet dem ut igjen. Sætren får varsel fra systemet om ei ku begynner å bevege seg unormalt mye rundt i fjøset, om hun ligger mer rolig enn vanlig eller melker mindre enn normalt. Han får også beskjed om det er tomt for fôr eller «spylevæske» til jurene. Lista er lang over alt som er datastyrt hos storfebonden fra Løten.

Rød traktor på jordet

Ble utsatt for datakriminalitet

Dataangrep har blitt en vanlig trussel også for små virksomheter. Virus og malwareinfeksjon samt phishing, eller andre manipuleringsangrep, er det som flest utsettes for. Henholdsvis 21 og 18 prosent av norske virksomheter opplevde dette i 2017, ifølge en undersøkelse fra Næringslivets sikkerhetsråd.

- Datakriminelle har begynt å interessere seg for oss bønder, forteller Sætren som ble utsatt for et løsepengevirus i februar i fjor. Det er ikke lenger bare bedrifter som er utsatt.

- De hadde hacket e-posten min, så da jeg skulle inn på dataen fant jeg ingenting, det var helt svart. Etter en stund fikk jeg en SMS om at jeg måtte betale 10.000 euro for å få det fikset, forteller Sætren.

Fikk hjelp

Heldigvis fikk Sætren hjelp av et lokalt datafirma til å fikse viruset uten større skade. Men det er ikke alle som er like heldige, de såkalte kryptovirusene blir mer og mer avanserte, slik at man i dag virkelig må vite hva man gjør om man prøver å rette opp feilen. Ellers kan det føre til mer skade - at data ikke kan reddes eller at systemet ikke lar seg låse opp igjen.

- Jeg hadde en dataspesialist her flere timer om dagen, flere dager i strekk, før jeg fikk åpnet maskinen igjen. I etterkant har jeg hatt en stor jobb med å skifte passord og sørge for at virksomheten min er datasikker.

Var livredd

Melkebonden fra Løten var naturligvis livredd for at hackerne hadde kommet seg inn på melkeroboten hans, som han er så avhengig av i den daglige driften.

- Heldigvis hadde de ikke hacket den. Det kunne fått veldig store konsekvenser. Hadde de klart å fjerne alle dataene fra melkeroboten, så hadde det ødelagt hele styringsenheten. Det ville tatt meg mange dager å fikse opp i det, og ville nok kostet meg opp mot 100.000 i tillegg til produksjonstap – og mye bekymring, sier Sætren.

Kjøpte forsikring som dekker datakriminalitet

-Jeg kunne ikke i min villeste fantasi forestilt meg at jeg kom til å bli angrepet av hackere før det skjedde. Og konsekvensene var mye større enn jeg hadde trodd. Jeg sov dårlig om natta mens dette stod på. For meg kunne det fått enorme konsekvenser, og ikke minst kostnader. Jeg hadde også gjødselplaner, sprøytetabeller og alt jeg trengte på maskinen min, sier Sætren.

I dag har storfebonden datakriminalitetsforsikring hos If

-Jeg vil råde alle som ikke har forsikring om å kjøpe den med en gang. Du føler deg ganske hjelpeløs når du får en sånn SMS med krav om løsepenger. Det er godt å ha et forsikringsselskap i ryggen i møte med kyniske datakriminelle. Da får du hjelp av deres eksperter om det skje noe, og du vet hvor du kan ringe for å få hjelp.

Å betale løsepenger er betenkelig

Datakriminelle som sperrer datamaskinen krever som regel løsepenger for å gi deg en krypteringsnøkkel som kan åpne systemet igjen. Men å betale løsepenger er betenkelig. For det første støtter man organisert kriminalitet, i tillegg vet man ikke om man får en nøkkel som virker – og selv om den virker, så er dette noe man må installere på PC-en, som potensielt kan inneholde nye virus som slår til om en stund igjen.

Datakriminelle har begynt å interessere seg for oss bønder

Man trenger med andre ord eksperthjelp, noe som kan bli dyrt uten forsikring. Mange tenker at de vil få hjelp av de man har kjøpt systemet av, men det er ikke sikkert de har kompetanse på feltet, og det koster uansett mye penger å få hjelp av dataeksperter.

- Jeg hadde flaks som kjente en dataspesialist. For meg var det aldri aktuelt å betale løsepengene. Jeg vil ikke overføre penger til kriminelle. Uansett hvor mye de hadde truet, så hadde jeg aldri betalt. Jeg vil også råde andre til å ikke betale for sånne ting, ellers har de jo fått det de var ute etter. Da har de jo vunnet, sier Sætren.

Mange står uten forsikring

Selv om man tar alle forhåndsregler kan man ikke gardere seg helt mot dataangrep. Da er det godt å ha en forsikring som dekker både eksperthjelp og alle kostnader ved rekonstruksjon, eventuelt også avbruddserstatning for tapte inntekter og ekstraomkostninger de dagene virksomheten ikke kan drives som normalt.

Med Ifs datakrimforsikring får du eksperthjelp døgnet rundt. På if.no/datakriminalitet kan du enkelt sjekke hva forsikringen koster for virksomheten din.

Hovedside landbruksforsikring