Nordmenn er på stresstoppen i Norden

05.05.2025, 05:36

86 prosent av nordmenn har opplevd negativt stress. Av disse har nesten halvparten lidd under langvarig stress. Det viser en ny nordisk helserapport fra If.

44 prosent sier de har opplevd negativt stress i en periode på mer enn seks måneder.

1031 personer over hele Norge er intervjuet.

– Det er det langvarige stresset som skaper store utfordringer og kan være helseskadelig, sier psykolog Thomas Tobro Wøien i If.

I Danmark er andelen som har opplevd langvarig negativt stress til sammenligning 35 prosent. Den er 32 prosent i Finland. Svensker er nesten like stresset som nordmenn. Der sier 42 prosent av dem som har opplevd negativt stress at det har vært langvarig.

Tallene kommer fram i Nordisk Helserapport 2025 fra forsikringsselskapet If. 

Det er analyseselskapet Verian som har gjennomført 4232 intervjuer i de nordiske landene. Her i Norge er Verian tidligere kjent som Kantar og Norsk Gallup.

Sover dårlig

– Kort lunte hjemme og på jobb. Du har vanskelig for å sovne eller våkner tidlig. Eller kanskje begge deler. Inni deg kjenner du på en indre uro. Du er irritabel. Alt dette er gjerne tidlige tegn på at «det blir litt mye». Altså negativt stress, sier Wøien.

Han understreker at det er stor forskjell på kortvarig og langvarig stress, særlig hvordan det påvirker helsen.

Ubalanse mellom krav og mestring

– Et eksempel på en kortvarig stressituasjon kan være at du har en stor oppgave med kort tidsfrist. Det stresser deg, men etterpå ser du at du mestret det. Slitsomt når det står på, men det er ikke farlig, og gir seg snart, sier psykologen.

Han peker på at du kan oppleve stress hvis det er en ubalanse mellom krav du står overfor og forutsetningene dine for å kunne mestre dem. Langvarig stress oppstår hvis denne ubalansen vedvarer over lang tid, og det er først og fremst langvarig stress som kan ha negative konsekvenser for helsen.

Stress kan skyldes mye: 

– Det kan være at du føler at du ikke klarer å leve opp til andres tilsynelatende vellykkede liv på sosiale medier. Å ha det vanskelig på jobben i måned etter måned kan være en annen form for negativt stress, sier Wøien.

Mindre stress i Danmark

Han er litt overrasket over at færre finner og dansker enn nordmenn er langtidsstresset.

– Mange har nok en forestilling om at dansker er avslappet og tar livet litt med ro. Men det er ikke noe vitenskapelig grunnlag som støtter opp om det, så vidt jeg vet, sier han.

Psykologen mener at det er lurt å bygge en god grunnmur for å mestre stress.

– Prøv å å være fysisk aktiv, få nok søvn, møt venner, spis sunt og regelmessig. Vær forsiktig med alkohol. Alt dette vil gjøre deg mer motstandsdyktig og bedre i stand til å håndtere stress, sier han.

Øker risiko for sykmelding

Nordisk helsestrateg i If, Kristina Ström Olsson, mener det er viktig å ta faresignalene på alvor, og forsøke å gjøre noe med grunnlaget for stresset:

– Langvarig stress er skadelig og øker risikoen for sykmelding. Det rammer både individet og arbeidsgiveren, sier hun.

– Det kan kanskje være lurt å tenke på tidligere i situasjoner hvor du opplevde negativt stress. Hva var det første du merket? Å ha et bevisst forhold til tegnene og anerkjenne dem som tegn på stress tidlig vil være en ressurs for deg, sier hun.

(Privat til redaksjon: Nordisk helserapport 2025 fra forsikringsselskapet If finner du her. Første del handler om stress. De to neste delene blir publisert senere.)

Psykologens råd for å mestre stress

• Lytt til kroppens signaler: Sover du dårlig? Er du mer irritabel? Føler du stress i kroppen? Vær oppmerksom på tidlige tegn på at det blir for mye for deg.
• Bygg et sterkt grunnlag: Prøv å å være fysisk aktiv, få nok søvn, møte venner, spise sunt og regelmessig og vær forsiktig med alkohol. Dette vil gjøre deg mer motstandsdyktig og bedre i stand til å håndtere stress.
• Finn en god balanse mellom det som tapper deg for energi og det som gir energi. Hvis du planlegger å legge til flere aktiviteter som tapper energien din, må du fjerne noen av de andre aktivitetene som tapper deg. Ellers blir det en ubalanse.
• Avklar forventninger: Å avklare forventninger både på jobb og hjemme kan være nyttig for å skape forutsigbarhet, vite hvor du skal sette standarden og vite når noe er bra nok.
• Juster kravene: Å strebe etter 100 prosent ytelse på alle områder av livet er urealistisk. Å justere kravene vi stiller til oss selv ut fra den livssituasjonen og den livsfasen vi er i, kan gi en bedre balanse. Å kunne slå seg til ro med at noe er «bra nok» kan ha en stressforebyggende effekt.
• Søk støtte: Støtte fra din leder og kolleger på jobben, eller fra din partner, familie eller venner i privatlivet vil redusere opplevelsen av stress. Bedriften kan også ha bedriftshelsetjeneste og/eller helseforsikring.

Kilde: Psykolog Thomas Tobro Wøien, If