Hvor godt forberedt er vi i Norge på «den nye normalen»?
CEO Morten Thorsrud, If. Foto: Kilian Munch
I oktober leverte Morten Thorsrud, konsernsjef i If, rapporten om ekstremvær for 2023 til klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen. Ifølge rapporten er manglende kompetanse i kommunene en av barrierene for lokale forberedelser for ekstremvær.
If og CICERO Center for International Climate Research publiserte ekstremværrapporten for Norge for tredje gang i 2023. Rapporten er basert på en spørreundersøkelse om hvordan norske kommuner ligger an i det svært viktige klimatilpasningsarbeidet.
Rapporten ble publisert rett etter flere store værhendelser i Norge og Norden høsten 2023, inkludert ekstremværet Hans.
Hvorfor lager If denne rapporten?
- Både klimaforskere og statsmeteorologer er enige om at ekstremværet vi opplever nå, er den nye normalen. Derfor er det helt avgjørende at kommunene i Norge får fart på det forebyggende arbeidet. Vi må hjelpe vannet med å finne veien til havet i stedet for å bygge nye boliger på sårbare steder. Og vi må oppdatere dreneringssystemene, slik at de er tilstrekkelig dimensjonert for fremtiden. Vi må tilpasse oss naturkreftene i stedet for å kjempe mot dem, sier Morten Thorsrud, som er konsernsjef i If.
Som Nordens største skadeforsikringsselskap mener If at det er viktig at vi gjør det vi kan for å fremskynde samfunnets arbeid med klimatilpasning. Som samfunn må vi slutte å reparere de samme skadene igjen og igjen, og i stedet prioritere forebyggende tiltak. Forebygging er mye mer økonomisk fornuftig - og det kan redde liv.
- Som forsikringsselskap har vi naturligvis interesse av å redusere kostnadene i forbindelse med forsikringsoppgjør, noe som er en naturlig fordel for både privatkunder og bedriftskunder. Men: Det viktigste er å sørge for at kundene våre er trygge, og at de slipper å havne i en vanskelig situasjon, sier konsernsjefen.
Kompetanse er nøkkelen
Ekstremværrapporten er resultatet av en spørreundersøkelse som ble sendt ut til Norges 356 kommuner. I år ble det satt ny rekord i antall svar, noe som er et tegn på at klimatilpasning står høyere på agendaen enn tidligere. Men når vi sammenligner resultatene med resultatene fra 2020, ser vi likevel at kommunene ikke har kommet spesielt mye lenger med klimatilpasningen.
Dette er uheldig i en tid der ekstremværet øker i både styrke og hyppighet.
- Kommunene peker på flere barrierer for dette arbeidet, og If har presentert dette for klima- og miljøministeren. Mangel på både folk og økonomiske ressurser er et vanlig problem. Det samme gjelder for det generelt svake samarbeidet på tvers av avdelingene i kommunene, sier Andreas Handeland, som var prosjektleder for rapporten.
- Men det som overrasket oss litt, er mangelen på kompetanse. Vi mener at kompetansen må være på plass for at dette arbeidet skal kunne gjøres på riktig måte. Kommunene oppgir at det er lite kompetanse på klimatilpasning i kommunestyrer og blant lokalpolitikere, og at de også mangler ansatte som har den rette kompetansen, sier han.
Ifs budskap til klima- og miljøministeren i rapporten er derfor at kompetansen må styrkes, og at dette vil legge grunnlaget for å sette inn de riktige forebyggende tiltakene.
De viktigste funnene i 2023
- 1 av 10 kommuner jobber ikke med klimatilpasning i det hele tatt.
- Generelt er ikke klimatilpasningsarbeidet i kommunene bedre enn det var i 2020.
- Kommuner som har opplevd hendelser som følge av ekstremvær, har kommet lenger i arbeidet.
- Flere kommuner iverksetter tiltak for klimatilpasning, men færre evaluerer dem.
Oppgitte barrierer
- Mangel på personell med riktig kompetanse.
- Mangel på tid/kapasitet.
- Mangel på økonomiske ressurser.
- Det er vanskelig å integrere klimatilpasningsarbeid på tvers av fagavdelinger.
- Uklare signaler fra kommunestyrene om prioritering av klimatilpasningsarbeid.