Bedrift
Forsikringer
SME risikoer

Dette er noen av de største risikoene for norske småbedrifter

Å drive en liten bedrift byr på både muligheter og utfordringer. Ny teknologi kan gjøre arbeidshverdagen enklere og åpne nye dører. Samtidig kan sykdom, cyberangrep og andre uforutsette hendelser få store konsekvenser når virksomheten er avhengig av få mennesker og systemer.

Kollegaer på kontoret til en mellomstor bedrift

I vår nordiske SME‑undersøkelse fra 2025 spurte vi beslutningstakere i bedrifter med opptil 50 ansatte hvilke risikoer de er mest opptatt av.

Svarene viser at norske bedrifter særlig har to områder på radaren: menneskene i virksomheten og den digitale sikkerheten.

42 % peker på langtidssykefravær som en av de største risikoene.
32 % peker på cyberangrep, phishing og hacking.
48 % har styrket IT-sikkerheten de siste to årene.
21 % føler seg trygge på at de vet hva de skal gjøre ved datainnbrudd eller IT-svindel.

1. Langtidssykefravær bekymrer norske småbedrifter mest

Menneskene er ofte den viktigste ressursen i en liten bedrift, og det gjenspeiles tydelig i funnene.

42,3 prosent av de norske respondentene i undersøkelsen peker på langtidssykefravær som en av virksomhetens største risikoer. Det gjør dette til den høyest rangerte risikoen blant norske bedrifter, mens tallet for Norden samlet ligger på 36,5 prosent.

Det er kanskje ikke så rart. I en liten virksomhet kan én medarbeider ha kompetanse eller ansvar som få andre kan ta over. Hvis den personen blir borte over tid, vil det ofte merkes godt, både for kolleger, kunder og i den daglige driften.

Tidlig hjelp kan gjøre en forskjell

Det finnes flere måter å jobbe med helse og trivsel på i en bedrift.

I undersøkelsen oppgir norske virksomheter blant annet fleksibel arbeidstid og jevnlige samtaler om trivsel som tiltak for medarbeiderne. 29,4 prosent nevner også helseforsikring som et virkemiddel for å fremme helse og trivsel.

For en liten virksomhet kan slike tiltak være verdifulle, både for den enkelte medarbeider og for bedriften som helhet.

2. Cyberangrep er høyt på listen over digitale risikoer

Små bedrifter blir stadig mer digitale, og mye av driften er koblet til ulike systemer. Betalinger, kundeinformasjon, bestillinger og kommunikasjon håndteres ofte digitalt. Det gir effektive arbeidsprosesser, men gjør også virksomheten sårbar hvis systemene svikter.

I undersøkelsen sier 31,8 prosent av norske bedrifter at de ser på cyberangrep, phishing og hacking som en av de største risikoene. Mange har allerede begynt å styrke IT‑sikkerheten for å møte dette.

Nesten halvparten har styrket IT-sikkerheten

47,8 prosent av de norske bedriftene i undersøkelsen oppgir at de har styrket IT‑sikkerheten de siste to årene.

Tiltakene de nevner spenner fra bedre brannmur og antivirus, via bruk av IT‑kompetanse og tofaktorinnlogging, til oppdaterte systemer, gode backup‑rutiner og opplæring av ansatte. Alt dette er solide forebyggende grep.

Samtidig er det vanskelig å fjerne all risiko. Her viser undersøkelsen et tydelig gap mellom det bedriftene gjør, og hvor trygge de føler seg.

3. Mange forebygger, men mangler beredskap

Det å forebygge cyberangrep er én del av jobben. Å vite hva man skal gjøre hvis bedriften faktisk blir rammet, er noe annet.

Mens nesten halvparten av de norske virksomhetene i undersøkelsen har styrket IT‑sikkerheten, sier bare 21,1 prosent at de føler seg trygge på hvordan de skal håndtere et datainnbrudd eller IT‑svindel. Kun 19,6 prosent oppgir at de har en krise- eller kontinuitetsplan for cyberangrep.

Det illustrerer at digital sikkerhet handler om mer enn brannmurer og gode passord. Bedriften trenger også en plan for hva som skjer hvis sikkerhetstiltakene ikke strekker til.

Når du trenger mer enn god IT-sikkerhet

En cyberforsikring kan gi et viktig ekstra sikkerhetsnett.

Hvis noe skjer, får du tilgang til profesjonell hjelp til å håndtere hendelsen, og forsikringen kan dekke kostnader og tap som omfattes av vilkårene. For en liten bedrift er selve hjelpen ofte minst like viktig som den økonomiske erstatningen. Du trenger ikke en egen IT‑sikkerhetsavdeling for å få eksperter på laget når noe går galt.

4. Ny teknologi skaper også nye muligheter

Kunstig intelligens er i rask utvikling, og stadig flere virksomheter ser på hvordan den kan gjøre oppgaver enklere, raskere eller bedre. For en liten bedrift kan det gi store muligheter.

Samtidig kan nye verktøy endre hvordan dere håndterer informasjon, systemer og kunder. Da vil også risikobildet endre seg. Vi mener ikke at svaret er å være skeptisk til ny teknologi, tvert imot. Målet bør være at bedrifter kan ta i bruk nye muligheter med mest mulig trygghet.

For oss betyr det å følge utviklingen tett og forstå hvordan kundenes behov endrer seg. Når måten bedriftene jobber på endrer seg, må forsikringene gjøre det samme.

5. Brann og driftsavbrudd er fortsatt relevante risikoer

Noen risikoer har alltid vært der.

18,6 prosent av norske bedrifter peker på brann som en av virksomhetens største risikoer. En brann kan ramme lokaler, maskiner, varer og utstyr, men konsekvensene stopper sjelden ved selve skaden. Det kan også bli vanskelig å holde driften i gang etterpå.

Derfor handler god risikostyring både om å ha riktig forsikring, og om å jobbe aktivt for å redusere sannsynligheten for at en brann oppstår i utgangspunktet.

Den beste skaden er den som aldri skjer

Risikoingeniørene våre er ute hos tusenvis av virksomheter hvert år.

Gjennom besøkene blir vi bedre kjent med hvordan bedriften faktisk jobber, og hvilke risikoer den møter. Samtidig kan vi sammen finne områder hvor det er mulig å gjøre tiltak før en skade oppstår. Det kan for eksempel gjelde:

brannsikkerhet
maskiner og teknisk utstyr
bygninger og lokaler
arbeidsrutiner
risiko for driftsavbrudd

Forsikring handler derfor ikke bare om hjelpen du får etter en skade. Forebygging er også en viktig del av arbeidet vi gjør sammen med kundene våre.

6. Beredskap gjør bedriften mindre sårbar

Det er sjelden en krise kommer på et «passende» tidspunkt. Da er det en fordel å ha tenkt gjennom noen ting på forhånd.

I undersøkelsen ser vi at 35 prosent av norske bedrifter ikke har noen krise- eller kontinuitetsplan for noen av hendelsene som ble kartlagt. Blant de norske respondentene har:

34,1 prosent en plan for brann
25,0 prosent en plan for langvarig strømbrudd
23,3 prosent en plan for pandemi
19,6 prosent en plan for cyberangrep
14,1 prosent en plan for ekstremvær

Det betyr ikke nødvendigvis at alle små bedrifter må ha omfattende beredskapsplaner. Men noen enkle spørsmål kan være et godt sted å begynne.

Start med det viktigste bedriften er avhengig av

Hva skjer hvis en nøkkelperson blir borte over lengre tid?
Hva gjør vi hvis IT‑systemene våre plutselig ikke er tilgjengelige?
Hvem kontakter vi hvis vi oppdager et cyberangrep?
Hvordan holder vi driften i gang etter en større skade?
Har forsikringsbehovene våre endret seg siden sist vi gikk gjennom dem?

Svarene gir et klarere bilde av hvor virksomheten er mest sårbar, og hvor det kan være lurt å styrke både planer og forsikringer.

Risikoen endrer seg sammen med bedriften

Det finnes ikke én forsikringsløsning, eller ett risikobilde, som passer for alle små bedrifter.

En håndverksbedrift kan være mest opptatt av brann, verktøy og arbeidsulykker. En konsulentbedrift kan være helt avhengig av mennesker, data og digitale systemer. Andre virksomheter er særlig sårbare for avbrudd hos leverandører, skader på bygninger eller fravær hos enkelte nøkkelpersoner.

Og behovene endrer seg etter hvert som bedriften utvikler seg.

Derfor jobber vi både med å forstå risiko, forebygge skader og hjelpe når noe først skjer. Målet er at du skal kunne bruke mer tid på mulighetene i bedriften, og mindre på det uforutsette.

Be om tilbud