Spør advokaten om eiendomsrett

Som styremedlem i et borettslag kan det være nyttig å kjenne til at det finnes en egen lov om borettslag, «Burettslagslova» og kapittel 8 i loven regulerer styret og dets organisering og oppgaver.

Styrets oppgaver er i korte trekk å lede den daglige driften av borettslaget, herunder besørge vedlikehold og drift av eiendommen slik at den fungerer best mulig for samtlige beboere. Helt konkret kan dette for eksempel bety at styret må inngå avtaler med entreprenører for å besørge vedlikeholdsarbeider, og driftsavtaler for å besørge ulike tjenester som for eksempel snømåking og internettilgang.

Et tips på veien vil være å involvere seg og skaffe seg oversikt over styrets oppgaver, planlagte prosjekter, økonomi mv. så raskt som mulig, slik at du blir kjent med hvordan driften var da du kom inn i styret, hva som har fungert og hvilke utfordringer som ligger foran dere. Erfaringsoverføring fra tidligere styremedlemmer kan være nyttig i denne forbindelse.

I en hverdag som styremedlem kan det dukke opp spørsmål fortløpende som du ønsker å diskutere med en advokat, for eksempel skal borettslaget inngå en avtale med en tjenesteleverandør som styret ønsker vurdert. Ta gjerne kontakt med oss, så bistår vi deg.

Felleskostnader er kostnader med eiendommen som ikke knytter seg til den enkelte bruksenhet. Hovedregelen er at felleskostnader skal fordeles mellom seksjonseierne etter sameiebrøken.

Dersom særlige grunner taler for det, kan kostnadene fordeles etter nytten for den enkelte bruksenhet, eller etter forbruk. Det er også mulig å fastsette en annen fordeling i vedtektene dersom de seksjonseierne som berøres sier seg uttrykkelig enige.

Slike stilletider er vanligvis regulert i boligsameiets husordensregler. Husordensreglene omfatter som regel bestemmelser om dyrehold, hvor man kan parkere og ikke, regler for bruk av grill mv. Alle i sameiet må følge ordensreglene, selv om man ikke er enige i dem.

Det er styret i boligsameiet som er ansvarlig får å påse at husordensreglene overholdes. Som et resultat av mottatte klager fra naboer, vil det være naturlig at styret tar kontakt med seksjonseieren som ikke overholder stilletidene for å skape en dialog med seksjonseieren for å få vedkommende til å innrette seg. Å invitere til en dialog med sikte på å finne en god løsning på saken vil generelt sett være å anbefale med tanke på å bevare et godt naboskap og samarbeid i sameiet.

Mulig er det en god grunn til at stilletidene ikke har vært overholdt, mulig det er tiltak seksjonseieren kan gjøre for å imøtekomme naboene som opplever bråk? Dersom dialog ikke hjelper og hvis vedkommende til tross for advarsel fra styret vesentlig misligholder sine plikter, kan styret som ytterste konsekvens pålegge eieren å selge seksjonen. Dette er nærmere regulert i eierseksjonsloven § 38.

Det understrekes at det stilles strenge krav for å kunne pålegge en seksjonseier å selge sin seksjon og hvorvidt det er grunnlag for det vil måtte vurderes konkret i den enkelte sak.

Dersom det dreier seg om nødvendige vedlikeholdsarbeider så er det korte svaret ja. Vedlikehold av felles røropplegg som går gjennom bygningsmassen er et fellesansvar og kostnader må dekkes av alle eierne etter fordelingsnøkkelen for felleskostnadene.

Dette kan besluttes av styret i sameiet med enkelt flertall, men slike spørsmål blir gjerne fremlagt for årsmøtet da tiltakene ofte er kostbare. Dersom rørutskiftingen medfører at baderommene blir skadet, må sameiet gjenopprette badene. Også dette vil da bli å anse som ledd i nødvendig vedlikeholdsarbeid, og kostnadene ved gjenoppretting også som en felleskostnad.