Ensomhet: Den stille folkehelseutfordringen i Norden

De siste årene har en stille trussel vokst frem som en av de nye sidene ved folkehelsen. Ufrivillig ensomhet blir i økende grad knyttet til både psykisk og fysisk helse, og en stadig større mengde forskning viser dens negative innvirkning på helse og livskvalitet.

I 2023 erklærte Verdens helseorganisasjon (WHO) ensomhet som en alvorlig global helsetrussel. Selv om ensomhet ofte forbindes med høy alder, viser forskning at det påvirker mennesker i alle aldre, kjønn og bakgrunner. Som det ledende nordiske forsikringsselskapet er If i en unik posisjon til å identifisere nye helsetrender på et tidlig stadium. Gjennom vår årlige nordiske helseundersøkelse ønsker vi å bidra til en bedre forståelse av ensomhet, hvor utbredt det er, hvordan det påvirker mennesker i Norden, og hvorfor det fortjener oppmerksomhet.

Ensomhet – en delt erfaring

Ufrivillig ensomhet er en betydelig helseutfordring i Norden. Ufrivillig ensomhet er langt fra et marginalt problem i Norden. Mer enn halvparten av befolkningen oppgir at de har følt seg ensomme eller sosialt ekskludert på et tidspunkt i løpet av de siste 12 månedene.

Nivåene varierer mellom landene. Finland skiller seg ut, med 64 prosent som oppgir at de har opplevd ensomhet eller sosial ekskludering, mens Danmark ligger lavest med 43 prosent. Når vi ser på hyppighet, rapporterer 8 prosent i Norden at de føler seg ensomme regelmessig, og nesten én av fem (18 prosent) opplever ensomhet av og til.

– Våre resultater samsvarer med globale funn om ensomhet. Selv om de nordiske landene jevnlig rangeres blant de lykkeligste i verden, betyr ikke det at vi er immune mot helseutfordringer. I en region som er svært digitalisert, kan det være fristende å anta at ensomhet er mindre utbredt, men sammenhengen mellom digitalt liv og ensomhet er kompleks, sier Kristina Ström Olsson, nordisk helsestrateg i If.

Unge voksne bærer en økende byrde

På tvers av Sverige, Finland, Norge og Danmark er mønsteret tydelig: unge voksne rapporterer høyere nivåer av ensomhet enn eldre aldersgrupper.

Blant personer i alderen 18–29 år rapporterer følgende om regelmessig ensomhet:

  • 15 prosent i Finland
  • 14 prosent i Norge
  • 13 prosent i Sverige
  • 9 prosent i Danmark

– De høyere nivåene av ensomhet blant unge voksne bør sees som et varseltegn, og kan delvis forklare hvorfor mange unge sliter med sin psykiske helse. Sosiale relasjoner dannes på andre måter i dag, og mange unge beskriver at de har nettverk, men ikke nødvendigvis relasjoner som gir støtte når det trengs. Å adressere denne samfunnsutfordringen er et viktig steg for å forebygge, blant annet ved å redusere stigma og fremme fellesskap og inkludering, sier Kristina Ström Olsson.

I Norden er ensomheten høyest blant unge kvinner i Norge.

Kjønnsforskjellene er generelt små, med kvinner som rapporterer noe høyere nivåer av ensomhet enn menn. Når vi kombinerer alder og kjønn, blir forskjellene tydeligere. Unge kvinner (18–29 år) peker seg ut som gruppen med høyest sannsynlighet for å ha opplevd ensomhet.

Det store gapet: Hvorfor føler mennesker seg ensomme

– Det som skiller seg ut i dataene er at ensomhet ofte ikke handler om å være fysisk alene, men om å mangle en følelse av tilhørighet. Mange beskriver situasjoner der sosiale strukturer finnes – på jobb, i studier eller blant venner – men hvor de likevel føler seg ekskludert. Dette tyder på at ensomhet i økende grad formes av hvordan våre sosiale miljøer er organisert, og hvordan vi behandler hverandre, ikke bare av individuelle relasjoner, sier Kristina Ström Olsson.

Ensomhet skyldes ikke én enkelt faktor. For å forstå hva som ligger bak tallene, ble respondentene stilt et åpent spørsmål: Hva får deg til å føle deg ensom eller sosialt ekskludert? Med over 1 200 svar viser resultatene både felles mønstre og individuelle forskjeller.

Et gjennomgående tema er mangel på nære relasjoner, særlig til venner eller familie. Samtidig beskriver mange en ensomhet som ikke handler om å være alene, men om å bli holdt utenfor.

«Mange beskriver ensomhet som ikke handler om å være alene, men om å bli holdt utenfor.» – Kristina

Folk forteller om å føle seg ekskludert fra sosiale aktiviteter på jobb, ikke bli invitert av kolleger, eller gradvis miste kontakten med venner. I slike tilfeller oppleves ensomheten som ufrivillig – en følelse av å stå utenfor det sosiale livet, til tross for et ønske om å være en del av det.

«Venner i felles omgangskrets treffes uten meg.» Mann, 18–29, Norge

Et annet fremtredende mønster er mangel på energi. Flere beskriver at de ikke har nok mental eller fysisk kapasitet til å opprettholde relasjoner, noe som igjen forsterker følelsen av ensomhet. – Relasjoner er ofte en kilde til energi i hverdagen. Når mennesker opplever at de mangler energi til å ivareta dem, kan det skape en negativ spiral der ensomhet tapper energi, og lav energi gjør det vanskeligere å opprettholde sosiale bånd, sier Kristina Ström Olsson.

Når store grupper opplever mangel på tilknytning, peker det på bredere mønstre som påvirker langsiktig trivsel, deltakelse og robusthet i samfunnet, sier Kristina Ström

Ufrivillig ensomhet og helse: Tydelige negative konsekvenser

Ensomhet stopper ikke ved emosjonelt ubehag. Nesten sju av ti i Norden oppgir at ensomhet har en negativ innvirkning på helsen.

De mest utbredte konsekvensene er å føle seg utilstrekkelig i hverdagen, angst og dårlig søvn.

Det er noen forskjeller mellom landene. Dansker rapporterer oftere følelsen av utilstrekkelighet, svensker og finner kobler oftere ensomhet til angst, mens nordmenn i større grad knytter ensomhet til fysisk smerte.

Veien videre

På spørsmål om hva som kan forbedre trivsel og redusere ensomhet, peker folk i Norden på mange av de samme faktorene. Over en tredel mener at regelmessig fysisk aktivitet kan gjøre en positiv forskjell. Like mange fremhever bedre søvn og det å være del av et sosialt fellesskap eller en gruppe. Mange peker også på betydningen av å ha planer som gjør livet meningsfullt.

I Finland er det flere enn i de andre nordiske landene som mener at mer tid i naturen kan bidra til å redusere ensomhet. Aldersforskjellene er også tydelige. Yngre voksne er mer tilbøyelige til å mene at det å ha noen som jevnlig følger dem opp vil hjelpe, mens eldre oftere peker på at det å hjelpe andre kan redusere deres egen ensomhet.

Hvorfor dette er viktig

Ensomhet er viktig fordi det sjelden oppstår isolert. Det overlapper ofte med andre utfordringer som stress, søvnproblemer, angst og en redusert opplevelse av mening i hverdagen. Over tid kan disse erfaringene forsterke hverandre, øke sårbarheten og gjøre det vanskeligere å håndtere daglige krav.

– Sett i dette perspektivet blir ensomhet mer enn en personlig følelse – det fungerer som et signal på hvor godt sosiale strukturer støtter mennesker gjennom ulike livsfaser. Når store grupper opplever mangel på tilknytning, peker det på bredere mønstre som påvirker langsiktig trivsel, deltakelse og robusthet i samfunnet, sier Kristina Ström Olsson.

Å gjenkjenne ensomhet tidlig, og forstå hva som driver den, er derfor et viktig steg i arbeidet med å styrke helse og livskvalitet.

Del på
Emner