Stor kartlegging: Disse kommunene er best forberedt på ekstremvær

10.27.2025, 14:00

Det er store forskjeller mellom hvordan norske kommuner ligger an i klimatilpasningsarbeidet. Det går fram av den nye Ekstremværrapporten 2025 fra forsikringsselskapet If i samarbeid med CICERO Senter for klimaforskning.

**PRIVAT TIL REDAKSJON: De 30 øverste kommuneresultatene ligger som et nedlastbart vedlegg til denne pressemeldingen. Du finner også Topp 3-plassering blant de beste kommunene i alle de fire kommunegruppene. Øvrige plasseringer/resultater offentliggjøres desverre ikke. Du finner Ekstremværrapporten her: www.if.no/klimatilpasning**

For tredje gang er Stavanger den mest klimatilpassede kommunen i Norge. Kommunen får 33 av 33 mulige poeng i den ferske klimakartleggingen.

Ekstremværrapporten 2025 fra If avslører store ulikheter: De største kommunene ligger et godt stykke foran mindre kommuner i klimatilpasning.

Det er fjerde gang forsikringsselskapet i If, i samarbeid med CICERO Senter for klimaforskning og IVL Svenska Miljöinstitutet, gjennomfører en kommuneundersøkelse om klimatilpasning.

CICERO har på oppdrag fra If gjennomført en omfattende kartlegging av norske kommuners klimatilpasningsarbeid. Den forrige undersøkelsen ble gjort i 2023.

Stavanger var beste kommune i undersøkelsen i 2019 og 2023, og skårer best igjen i årets undersøkelse med full poengsum i alle steg. Blant de beste største kommunene (med flere enn 50 000 innbyggere) er Stavanger etterfulgt av Oslo (32 av 33 poeng) og Skien (30,25 av 33 poeng).

Ekstremværrapporten fra If ble mandag klokken 15 overlevert klima- og miljøvernminister Andreas Bjelland Eriksen. 

Mangel på penger og folk

Mange kommuner har mye arbeid igjen å gjøre. Kommunene oppgir selv at det største hinderet for klimatilpasningsarbeidet er mangel på ressurser. Det gjelder både budsjettmidler og fagpersonell.

– Ekstremvær er ikke en fremtidig bekymring. Ni av ti kommuner sier at de har opplevd ekstremvær de siste årene. Det er en del av hverdagen vår. Men arbeidet med klimatilpasning i kommunene våre utvikler seg ikke i samme tempo, sier Line Gjengedal Ruud, nordisk leder for skadehåndtering i If.

Seks år har gått siden If publiserte den første Ekstremværrapporten.

– Fortsatt peker kommunene på de samme barrierene i arbeidet med klimatilpasning: Manglende ressurser, i form av kompetanse og økonomi, og utydelig ansvarsfordeling. Som forsikringsselskap er vi bekymret. Vi må være beredt på uværet. Myndighetene må tenke nytt, sier hun.

– Klimatilpasning er ikke en investering som vil gi en kortsiktig avkastning, men en langsiktig besparelse. Beredskap må inkludere forberedelser for å unngå skader, ikke bare planer for å håndtere dem, sier If-lederen.

Blant små kommuner (færre enn 5000 innbyggere) har Fjord oppnådd høyest poengsum (31,25 poeng), etterfulgt av Samnanger (27,75 poeng) og Vågå (27,75 poeng) (delt 2. plass), og Gildeskål (27,25 poeng).

Disse kommunene er dermed eksempler på kommuner i ulike størrelseskategorier som har kommet langt i arbeidet med klimatilpasning.

Den nye normalen

I kategorien store kommuner (20 000-50 000 innbyggere) toppes listen av Indre Østfold (29 poeng), etterfulgt av Time (28) og Hamar (27,25 poeng). 

I gruppen for mellomstore kommuner (5000-20 000 innbyggere) topper Herøy (Møre og Romsdal) (31,5 poeng) foran Lunner (26,75 poeng), Modum (26,75 poeng), Oppdal (25 poeng) og Stad (25 poeng)

– Kommunene som skårer best har både politisk forankring og tydelig organisering, de har gjennomført risiko- og sårbarhetsanalyser, identifisert og gjennomført tiltak, og ikke minst lagt vekt på å evaluere og følge opp arbeidet over tid. Det er denne systematiske tilnærmingen som kjennetegner de beste kommunene, sier seniorforsker Sofie Skjeflo ved CICERO Senter for klimaforskning.

If etterlyser raskere tempo

–  Klimaendringene skjer raskt. Vi kan ikke fortsette i rolig tempo, men må jobbe raskere. Samtidig er det på tide at klimatilpasning vurderes som en investering, ikke som en utgift, påpeker Line Gjengedal Ruud i If.

Hun fortsetter:

– Beredskap for ekstremvær må inkludere tiltak for å unngå skader, ikke bare planer for å håndtere dem. Slik kan kommunene unngå konsekvenser med store ringvirkninger i lokalsamfunnene, som driftsavbrudd for skoler eller hjørnestensbedrifter, og praktiske, økonomiske, helsemessige og psykiske belastninger for innbyggerne sine, sier hun.

Her finner du Ekstremværrapporten: www.if.no/klimatilpasning

Vinnere

• Best av de største kommunene: Stavanger (33 av 33 poeng) 
• Best av de store kommunene: Indre Østfold (29 av 33 poeng)
• Best av de mellomstore kommunene: Herøy (Møre og Romsdal) (31,5 av 33 poeng)
• Best av de små kommunene: Fjord (31,25 av 33 poeng)

Slik gjennomføres kartleggingen som legger grunnlaget for Ekstremværrapporten 2025

• Kartleggingen er delt inn i seks deler: Organisering, kartlegging av risiko og sårbarhet, identifisering av klimatilpasningstiltak, valg av tilpasningstiltak, gjennomføring, og evaluering/oppfølging.
• Spørsmålene i den store kommuneundersøkelsen er utformet med utgangspunkt i et EU-verktøy for organisering av klimatilpasningsarbeid.
• Undersøkelsen ble sendt ut til alle landets 357 kommuner og ble besvart av 153 av dem.
• Kommunene får poeng på bakgrunn av svarene de selv sendte inn.

• Pressekontakt If: Pressesjef Sigmund Clementz – telefon 98 24 98 05
• Pressetelefon CICERO Senter for klimaforskning: 40 00 46 70