Sosiale medier, ensomhet og helse – dette er foreldres største bekymringer for sine barn

Mødre og fedre bærer på mange bekymringer for sine barn som sjelden forsvinner. Denne ansvarsfølelsen går igjen blant foreldre på tvers av Norden.  

Som en del av Ifs årlige nordiske helserapport ble foreldre i Sverige, Norge, Finland og Danmark med barn under 18 år spurt om hva de bekymrer seg mest for når det gjelder barnas fremtid. Resultatene viser foreldre som er oppmerksomme, engasjerte – og på enkelte områder tydelige kontraster. 

Én bekymring forener Norden: sosiale medier

På tvers av alle de fire landene er det én bekymring som går igjen: sosiale mediers påvirkning på barnas psykiske helse og sosiale liv. 44 prosent av nordiske foreldre oppgir dette som sin viktigste bekymring – en andel som er bemerkelsesverdig stabil på tvers av landene, fra 43 prosent i Sverige og Finland til 46 prosent i Norge. 

Bekymringen er særlig uttalt blant foreldre i alderen 30–39 år – generasjonen som oppdrar barn i en tid preget av sosiale medier. 

– Det som bekymrer foreldre, er ikke bare tiden som tilbringes på nett, men de emosjonelle rammene de digitale miljøene skaper. Det er konstant sammenligning, sosial eksponering og et press om alltid å være synlig og tilgjengelig, sier Kristina Ström Olsson, nordisk helsestrateg i If. 

Ifølge Europakommisjonens Joint Research Centre bruker barn mellom 9 og 15 år i gjennomsnitt rundt tre timer daglig på skjermer og sosiale medier.  

Myndighetene i samtlige nordiske land diskuterer aldersrelaterte sikkerhetstiltak og regulering av barns bruk av sosiale medier:

Sverige: Regjeringen oppnevnte i 2025 en egen utredning for å vurdere om det bør innføres en lovfestet aldersgrense for barns bruk av sosiale medier. Anbefalinger for barn under 13 år finnes allerede. 
(Kilde: Regjeringen utreder aldersgrense for sosiale medier)

Norge: Regjeringen har varslet planer om å innføre lovgivning med en aldersgrense på 16 år for bruk av sosiale medier. 
(Kilde: Norske planer for aldersgrense i sosiale medier)

Finland: Statsministerens kontor utreder om det bør innføres ytterligere tiltak og aldersrelaterte begrensninger for barns bruk av sosiale medier. 
(Kilde: Tiltak for å beskytte barn mot sosiale medier)

Danmark: Det er inngått en politisk avtale om å innføre en aldersgrense på 15 år for tilgang til enkelte sosiale medier. 
(Kilde: Politisk avtale om aldersgrense i Danmark)

Å beskytte barn i en uforutsigbar verden

Bekymring for barnas helse er den nest største bekymringen. 43 prosent av foreldrene oppgir dette, og det omfatter psykisk helse, alvorlig sykdom og ulykker. 

Dette er en bekymring som går igjen på tvers av både land og aldersgrupper. 

Samlet peker dette på noe større enn bare enkeltrisikoer. Mange foreldre opplever at barndommen er noe som er blitt vanskeligere å både forutse utviklingen av og å beskytte. Barn beveger seg mellom digitale flater, skole, fritidsaktiviteter og sosiale arenaer der foreldre ikke alltid har kontroll. 

– Foreldre navigerer i et risikobilde som både er emosjonelt og praktisk. Bekymringer for mental helse, sosial tilhørighet og fysisk helse overlapper ofte. Det mange familier søker, er ikke full kontroll, men trygghet og støtte når livet er usikkert, sier Ström Olsson. 

For mange handler trygghet derfor også om økonomisk beredskap dersom noe alvorlig skjer. Valg av rett forsikring kan også gi en økonomisk beskyttelse dersom noe uventet inntreffer.  

Det mange familier søker, er ikke full kontroll, men trygghet og støtte når livet er usikkert

Frykten for å falle utenfor

Den tredje mest utbredte bekymringen er at barnet ikke skal finne venner eller et sosialt fellesskap. I Norden oppgir én av tre foreldre dette som en hovedbekymring. 

Tallene er høyest i Norge og Danmark, der rundt fire av ti foreldre gir uttrykk for denne frykten. 

Dette speiler en bredere utvikling, der ensomhet og sosial ekskludering i økende grad anses som viktige folkehelseutfordringer. 

Sveriges skolebekymring

Svenske foreldre skiller seg ut ved å være mer bekymret for skole og utdanning. 
36 prosent av svensker oppgir dette, noe som er høyere enn i Norge (28 prosent), Finland (31 prosent) og Danmark (32 prosent). 

Funnet reflekterer en bredere debatt i Sverige om skoleprestasjoner, press på unge og konsekvenser av svake resultater. 

Finlands økonomiske skyggeside

Den kanskje tydeligste forskjellen i dataene gjelder den økonomiske situasjonen i landet. Mens det nordiske gjennomsnittet ligger på 29 prosent, svarer hele halvparten av finske foreldre – 50 prosent – at de er bekymret for landets økonomi og hva den vil bety for barnas fremtid. Kontrasten til Danmark, hvor kun 15 prosent deler denne bekymringen, er slående. 

Resultatet fra Finland reflekterer en særskilt nasjonal kontekst. Som tidligere belyst i denne artikkelserien, er frykten for å miste jobben blant finske arbeidstakere betydelig høyere enn den faktiske arbeidsledigheten. Det tyder på at økonomisk usikkerhet har blitt en vedvarende del av hverdagen. For foreldre forblir ikke denne usikkerheten abstrakt – den omsettes direkte i bekymring for hvilke økonomiske rammer barna vil vokse opp med. 

Samtidig begrenses ikke økonomisk bekymring seg til Finland. Også i Norge (27 prosent) og Sverige (26 prosent) uttrykker en betydelig andel foreldre en uro for de økonomiske forholdene barna deres vil møte i fremtiden.

I Norge kan funnene særlig gjenspeile et bredere stemningsskifte, med økende usikkerhet og endrede forventninger i et land som lenge har vært forbundet med sterk økonomisk stabilitet. For eksempel oppgir omtrent fire av ti norske foreldre (39 prosent) at de er bekymret for økende boligkostnader.

Geopolitisk usikkerhet 

Geopolitisk usikkerhet er den fjerde vanligste bekymringen blant nordiske foreldre for barnas fremtid, og deles av rundt én av tre foreldre. Omtrent tre av ti sier også at de er bekymret for den aktuelle geopolitiske situasjonen. 

Dette er betydelig lavere enn blant EU-borgere, hvor 72 prosent oppgir bekymring for aktive konflikter i Europas nærområder, ifølge Europaparlamentets Eurobarometer-undersøkelse høsten 2025. Nordiske foreldre ser dermed ut til å bevare en ro som mange ellers i Europa ikke deler.

(Kilde: Europaparlamentets Eurobarometer, 4. februar 2026.) 

De største bekymringene blant nordiske foreldre

I dette diagrammet kan du se hva foreldre i Norden bekymrer seg mest for. Helse (psykisk helse, alvorlig sykdom, alvorlige ulykker); Sosiale mediers påvirkning på psykisk helse og sosialt liv; Skole- og utdanningsrelaterte utfordringer; Å ikke finne venner eller et sosialt fellesskap; Geopolitisk usikkerhet; Den økonomiske situasjonen i eget land

Kilde: If Nordic Health report 2026

Å oppdra barn i en verden i endring

Det som forener funnene, er ikke én enkelt bekymring, men en felles bevissthet blant nordiske foreldre om at oppvekstvilkårene er i endring. Sosiale medier, psykisk helse, sosial tilhørighet, skolepress og økonomisk usikkerhet er ikke isolerte problemstillinger. Samlet gir de et bredere bilde av hvordan den moderne foreldrerollen i økende grad preges av usikkerhet og kompleksitet. 

Samtidig viser funnene også noe mer håpefullt: en generasjon foreldre som er sterkt engasjert i barnas trivsel og fremtid. Bak bekymringene ligger omsorg, oppmerksomhet og et sterkt ønske om å skape trygghet, robusthet og gode oppvekstvilkår for barn som vokser opp i en verden i rask endring. 

Om undersøkelsen

Undersøkelsen er gjennomført av YouGov på vegne av If, med 4 036 respondenter i Sverige, Norge, Finland og Danmark i februar 2026. Resultatene er vektet for å være representative for befolkningen. 

Les våre tidligere rapporter og artikler

Her finner du rapporter og artikler vi har publisert gjennom årene.

Våre helserapporter
Del på
Emner