Når nordiske arbeidstakere sliter, er arbeidsgiver ofte den siste som får vite det

Psykiske helseutfordringer påvirker fortsatt en stor del av den nordiske arbeidsstyrken. Fire av ti nordiske arbeidstakere oppgir at arbeidsevnen deres på et tidspunkt har blitt påvirket av psykiske helseutfordringer. Av disse er det bare én av fire som mener de fikk tilstrekkelig støtte fra arbeidsgiveren sin. 

Samtidig har én av fire nordiske arbeidstakere vurdert å bytte jobb på grunn av arbeidsrelatert stress i løpet av det siste året. 

Arbeidsgivere spiller en avgjørende rolle i å skape et sunt og bærekraftig arbeidsmiljø. Funn fra If Nordic Health Report 2026 viser at ansatte verdsetter arbeidsgivere som prioriterer helse og trivsel. Dette understreker viktigheten av å være en støtte for ansatte, både for å beholde kompetanse og for å fremme langsiktig helse og arbeidsevne.

Oppsummering – Ansattes trivsel i Norden

Mange nordiske arbeidstakere opplever at psykiske helseutfordringer påvirker arbeidsevnen, men få involverer arbeidsgiveren når de sliter. If Nordic Health Report 2026 viser at ansatte oftere søker hjelp hos helsepersonell eller håndterer utfordringene alene enn å snakke med lederen sin. Rapporten peker på at åpenhet, tidlig dialog og et trygt arbeidsmiljø er avgjørende for å forebygge sykefravær og gi ansatte den støtten de trenger.

Nøkkeltall:

  • 40 % av arbeidstakerne i Norden sier at psykiske helseutfordringer har påvirket arbeidsevnen deres.
  • 46 % av kvinnene oppgir at arbeidsevnen deres er påvirket, mot 34 % av mennene.
  • 24 % av arbeidstakerne i Norden har vurdert å bytte jobb eller bransje på grunn av arbeidsrelatert stress eller psykiske helseutfordringer de siste tolv månedene.

  • Hva gjør en arbeidsgiver attraktiv? Det viktigste for arbeidstakere i Norden er:
    • Fleksibelt arbeid 60 %
    • Fokus på helse og mental trivsel 57 %
    • Høy lønn 45 %

Fire av ti sier at arbeidsevnen har blitt påvirket

På tvers av Norden oppgir fire av ti yrkesaktive voksne at arbeidsevnen deres på et tidspunkt har blitt negativt påvirket av psykiske helseutfordringer. Dette kan komme til uttrykk gjennom lavere energinivå, konsentrasjonsvansker eller sykefravær.

Kilde: If Nordic Health Report 2026.

Andel som har opplevd at psykiske utfordringer har påvirket arbeidsevnen:

Kvinner oppgir i betydelig større grad enn menn at arbeidsevnen deres har blitt påvirket av psykiske helseutfordringer. Dette gjelder 46 prosent av kvinnene, sammenlignet med 34 prosent av mennene. Kjønnsforskjellen er tydelig i alle de fire nordiske landene. 

Alder er også en viktig faktor. Over halvparten av arbeidstakerne i alderen 18 til 29 år (53 prosent) sier at psykiske helseutfordringer har påvirket arbeidsevnen deres. Andelen er også høy blant personer mellom 30 og 44 år (50 prosent), før den faller i de eldre aldersgruppene. 

Selv om de yngste og de midt i arbeidslivet rapporterer om størst påvirkning totalt sett, er kjønnsforskjellene innenfor disse aldersgruppene generelt mindre enn i arbeidsstyrken som helhet. 

Norge skiller seg ut som landet med den minste kjønnsforskjellen. Blant arbeidstakere mellom 18 og 29 år er unge menn faktisk noe mer tilbøyelige enn unge kvinner til å oppgi at psykiske helseutfordringer har påvirket arbeidsevnen deres (55 prosent mot 52 prosent). Dette står i sterk kontrast til Finland, der tilsvarende tall er 42 prosent for menn og 64 prosent for kvinner. 

Sammenlignet med Ifs tidligere helserapporter er nivåene i stor grad tilbake til 2023-nivå i de fleste nordiske landene. Utviklingen går i riktig retning, men tallene er høye og understreker behovet for fortsatt innsats.   

Arbeidsgivere spiller en avgjørende rolle i å skape et sunt og bærekraftig arbeidsmiljø.

Taushet rundt psykiske helseutfordringer

Når arbeidsevnen ble påvirket av psykiske helseutfordringer, var den vanligste støtten en lege, psykolog eller annen helsepersonell. Dette oppga 51 prosent av respondentene i undersøkelsen. Andelen var høyest i Finland (62 prosent) og lavest i Sverige (42 prosent). 

Familie var den nest vanligste støttekilden (31 prosent), etterfulgt av venner (21 prosent). Kun 16 prosent oppsøkte lederen sin, mens bare 4 prosent søkte støtte fra HR. Blant de yngste arbeidstakerne (18 til 29 år) oppga kun 9 prosent at de hadde henvendt seg til lederen sin for støtte. 

Én av fem oppsøkte ingen i det hele tatt. Dette viser hvordan psykiske helseutfordringer ofte forblir skjult for dem som kunne gitt støtte. Å skape arbeidsplasser der ansatte føler seg trygge på å si fra og søke hjelp, er avgjørende både for tidlig innsats og forebygging.

– Om man opplever psykiske helseutfordringer, kan det å snakke med noen være et viktig første steg. Hvis du ikke føler deg komfortabel med å snakke med lederen din, en kollega, venn eller et familiemedlem, bør du søke støtte hos helsepersonell, som lege eller psykolog. Å be om hjelp tidlig kan forhindre at utfordringene utvikler seg til noe mer alvorlig og øke sjansene for raskere bedring, sier Kristina Ström Olsson, nordisk helsestrateg i If.

Kristina Ström Olsson, nordisk helsestrateg i If.

Å skape arbeidsplasser der ansatte føler seg trygge nok til å si fra og søke støtte, er avgjørende både for tidlig innsats og forebygging.

Tydelig gap mellom behov og respons

Blant nordiske arbeidstakere som hadde opplevd at arbeidsevnen ble påvirket av psykiske helseutfordringer, var det bare et mindretall som opplevde at arbeidsgiveren hadde håndtert situasjonen på en god måte. I Finland stiger andelen som ikke fikk støtte og heller ikke ønsket støtte til 33 prosent. Dette kan tyde på en arbeidsplasskultur der mange ansatte ikke føler seg komfortable med å ta opp psykiske helseutfordringer

– Funnene i undersøkelsen viser er en dobbel utfordring. Mange ansatte tar ikke opp psykiske helseutfordringer med arbeidsgiveren sin, og når de gjør det, opplever mange at støtten de får ikke er tilstrekkelig. Kombinasjonen av taushet og udekkede behov kan føre til at problemer utvikler seg før de blir oppdaget og håndtert, sier Kristina Ström Olsson. 

Kilde: If Nordic Health Report 2026.

Én av fire har vurdert å slutte

I løpet av de siste tolv månedene har 24 prosent av nordiske arbeidstakere vurdert å bytte jobb eller bransje på grunn av arbeidsrelatert stress eller psykiske helseutfordringer. Blant personer i alderen 30 til 44 år er andelen til 35 prosent. Kvinner er mer tilbøyelige enn menn til å ha vurdert å slutte (27 prosent mot 20 prosent). Sverige har den høyeste andelen med 27 prosent. For de øvrige landene ser andelen slik ut:

  • Finland 24 %
  • Norge 22 %
  • Danmark 21%
  • Norden totalt 24 %

Personene som oftest vurderer å slutte, er de som befinner seg midt i yrkeslivet. Det er ikke de som nærmer seg pensjon eller de som nettopp har startet karrieren som i størst grad vurderer en endring, men ansatte i en livsfase der både jobbrelaterte og private krav ofte er høye. 

24 prosent av nordiske arbeidstakere har vurdert å bytte jobb eller bransje på grunn av arbeidsrelatert stress eller psykiske helseutfordringe.

Hva ønsker arbeidstakere seg – og hva hjelper

På spørsmål om hva som gjør en arbeidsgiver attraktiv, rangerer nordiske arbeidstakere fleksible arbeidsordninger høyest (60 prosent), tett fulgt av sterkt fokus på helse og trivsel (57 prosent). Høy lønn kommer på tredjeplass med 45 prosent. Rangeringen varierer noe mellom landene. I Norge er et sterkt fokus på helse og trivsel den viktigste faktoren som gjør en arbeidsgiver attraktiv. 

Funnene tyder på at fleksibilitet og fokus på helse og trivsel gjør arbeidsgivere mer attraktive, men at dette alene ikke er nok til å løse de underliggende årsakene til stress og psykiske helseutfordringer. 

Selv om fleksibilitet verdsettes, peker arbeidstakerne i større grad på regelmessig fysisk aktivitet, økonomisk trygghet, struktur, forutsigbarhet og realistiske forventninger som faktorer som kan redusere stress i hverdagen. Til sammenligning oppgir kun 12 prosent at større fleksibilitet til å jobbe hjemmefra ville redusert stressnivået deres. Disse forholdene handler i mindre grad om hvor arbeidet utføres, og i større grad om hvordan arbeidet organiseres og ledes.

De viktigste faktorene å være en attraktiv arbeidsgiver blant nordiske arbeidstakere

Kilde: If Nordic Health Report 2026

Håndtering av psykiske helseutfordringer krever mer enn pakke med personalgoder.

Arbeidsplassen som helsefremmende arena

Psykiske helseutfordringer er utbredt i nordisk arbeidsliv, men de forblir ofte usynlige for arbeidsgivere, til tross for konsekvensene for enkeltpersoner, virksomheter og samfunnet. Dette viser seg blant annet i redusert arbeidsevne, sykefravær og ansatte som vurderer å forlate arbeidsplassen. 

Utfordringen er ikke unik for Norden. Verdens helseorganisasjon (WHO) anslo i 2022 at depresjon og angst fører til 12 milliarder tapte arbeidsdager globalt hvert år, med et produktivitetstap på nær én billion amerikanske dollar. 

Å håndtere psykiske helseutfordringer krever mer enn gode ansattgoder. Det krever arbeidsplasser der ansatte føler seg trygge nok til å ta opp utfordringer før de utvikler seg til kriser, der forventningene er tydelige, og der tidlige tegn på belastning blir oppdaget og fulgt opp. Ledelse er like viktig som retningslinjer. 

– Funnene viser også at 52 prosent av nordiske innbyggere opplevde ufrivillig ensomhet i løpet av det siste året. Det folk sier de trenger mest for å redusere ensomhet, er tilhørighet og meningsfulle ting å gjøre. Her kan arbeidsplassen spille en viktig rolle, sier Kristina Ström Olsson. 

Arbeidsgivere har også et tydelig ansvar for det psykososiale arbeidsmiljøet og for å forebygge arbeidsrelatert stress og psykisk uhelse. 

Arbeidsgivere som investerer i forebyggende helsetiltak og responderer godt når ansatte sliter, gjør mer enn å ivareta medarbeidernes trivsel. De styrker evnen til å beholde ansatte, bygger robusthet og øker produktiviteten, samtidig som de reduserer de langt høyere kostnadene som oppstår når problemer først håndteres etter at de har eskalert.

Om undersøkelsen

Artikkelen er basert på en nordisk undersøkelse gjennomført av Verian på vegne av If Skadeforsikring. Undersøkelsen omfatter 4 126 respondenter i Sverige (1 001), Danmark (1 033), Norge (1 014) og Finland (1 078). Datainnsamlingen ble gjennomført mellom 4. og 16. februar 2026. 

Resultatene er vektet etter kjønn, alder og bosted for å være representative for befolkningens holdninger. Spørsmålene om hjelpesøking og støtte fra arbeidsgiver ble besvart av de 1 646 respondentene som oppga at arbeidsevnen deres hadde blitt negativt påvirket av psykiske helseutfordringer. 

Les våre tidligere rapporter og artikler

Her finner du rapporter og artikler vi har publisert gjennom årene.

Våre helserapporter