Hvorfor er forsikring for styremedlemmer så viktig?
Forsikring for styremedlemmer
Samfunnsmentaliteten, med behov for å finne en ansvarlig hvis noe går galt, gjelder også her. Har noen tapt penger vil man gjerne ha noen å skylde på, og krav fremsettes. I en rekke situasjoner er styret og styremedlemmene de eneste som står igjen å rette krav mot når alle andre muligheter er borte.
Det finnes flere hundre tusen små og mellomstore bedrifter og sammenslutninger (f.eks. borettslag og sameier) i Norge, og styrenes kompetanse varierer fra de helt profesjonelle til de helt uprofesjonelle.
Vil du vite mer om hva forsikring for styremedlemmer dekker?
En fellesnevner er nok likevel at de fleste styremedlemmer ikke har tenkt særlig over at vervet de har påtatt seg i sin ytterste konsekvens kan medføre at hus, hytta og familiearven settes på spill for det tilfelle man som styremedlem skulle komme i skade for å gjøre noe galt.
Vi har i en årrekke tilbudt styreansvarsforsikring. I den senere tid har vi sett en positiv trend angående bevisstgjøring av ansvaret som følger med det å ha et styreverv. Samtidig er det fortsatt mange som ikke er bevisst på det ansvaret de har som styremedlem.
Styremedlemmer risikerer å hefte med hele sin personlige formue
Og i tillegg risikerer de å hefte med hele sin økonomi. I praksis er det ofte venner, familie og bekjente som sitter i hverandres styrer. Man påtar seg et styreverv for å etterkomme et ønske fra noen man har et forhold til. Ofte er styrevervet lønnet beskjedent. Det er i denne sammenheng viktig å merke seg at det også følger et stort personlig ansvar med styrevervet.
I dag er det forholdsvis enkelt å opprette et AS. Det kreves kun 30 000 kroner i aksjekapital, og dersom selskapet omsetter for mindre enn 5 millioner, er det også fritatt for revisorplikten. Dette er selvsagt godt nytt for gründeren, men har vist seg ikke å være godt nytt for enkelte kreditorer som har måttet se langt etter betalingen for varer eller tjenester de har levert til et selskap som deretter har gått konkurs.
Blant annet for å sikre kreditor bedre, har lovgiver gitt en ekstra kanal å rette kravet sitt mot, nemlig styret. Dette er ingen ny mulighet, men det er først i de senere år at man har blitt bevisst på å benytte den. Med andre ord: Får ikke kreditor betalt for varene sine, så kan han kreve betalingen fra styremedlemmet. Går kreditor mot styret er heller ikke bedriftens aksjekapital noen begrensning.
Et styremedlem hefter med hele sin personlige økonomi og formue. I praksis vil dette si at dersom det ikke er penger å hente i bedriften, kan styremedlemmet bli nødt til å selge unna huset eller bilen for å kunne innfri erstatningskravet.
For fullstendighetens skyld nevnes at det ikke kun er kreditorer som kan tenkes å reise et erstatningskrav mot et styre. Også selskapets aksjonærer, myndighetene og andre grupper kan tenkes være kravstiller.
Styrets ansvar
Det er heldigvis ikke slik at styret er ansvarlig for ethvert erstatningskrav. Det kreves klanderverdig opptreden fra styremedlemmets side. Aksjeloven beskriver handleplikter for styret og styrets medlemmer. Ved overtredelse av handleplikten kommer man raskt i ansvar. På områder som ikke er lovregulert må det vurderes hvorvidt styret har utvist «uaktsomhet».
Kravstiller kan velge å saksøke styret samlet, en del av styret eller kun et enkelt medlem.
Erstatningssaker er oftest mellom 1-5 millioner kroner
Antall saker for domstolene er fortsatt økende. Samtidig vet vi at de færreste av disse sakene når rettsapparatet. Dette er sensitiv materie, som de fleste ønsker å løse utenfor domstolene. Antall mediesaker er også stigende. Det samme er erstatningssaker som kommer inn til If. Man skulle i utgangspunktet kanskje tro at det kun er de største bedriftene som opplever at styret blir saksøkt, men dette gjelder både større og mindre bedrifter, foreninger og stiftelser.
Av tall fra domstolene i tiden fra år 2000, ser vi at styret/styremedlemmet dømmes erstatningsansvarlig i mer enn halvparten av sakene som er undergitt rettslig behandling. De fleste erstatningsbeløp er på mellom 1 og 5 millioner kroner, men det skjer også at styreansvaret kommer opp i ca 10 millioner kroner. Partenes utgifter til advokathonorar i forbindelse med erstatningssaken er også økende.
Typiske eksempler der styremedlemmer har blitt erstatningsansvarlige
De siste årene har vi sett enkelte gjengangere som medfører erstatningsansvar. Her er en kort presentasjon av de vanligste:
- Styreformann/styremedlem går utenfor sine fullmakter (formelle feil)
- Styret melder oppbud for sent (burde ha sett tidligere at selskapet ikke kan betale for seg)
- Manglende oppfølging av daglig leder (ofte tilfelle dersom daglig leder er familie, venn eller har spesiell kompetanse)
- Godkjenning av avtaler med nærstående (til tross for at det fantes andre, mer gunstige alternativer)
- Inngåelse av generelt ugunstige avtaler (f. eks. fastrente, varer og tjenester)