Internasjonalt styreansvar
Få tilbud på internasjonal styreansvarsforsikring.
Internasjonal styreansvarsforsikring dekker juridisk bistand og økonomiske krav mot styremedlemmer og ledere.
Hvem anbefaler vi internasjonal styreansvarsforsikring til?
Stadig oftere blir styremedlemmer og ledere stilt til erstatningsansvar, og mange blir holdt personlig ansvarlig for betydelige beløp. Vi anbefaler derfor internasjonal styreansvarsforsikring til alle styremedlemmer og andre med lederansvar i bedrifter med aktivitet utenfor Norge.
Hva dekker den internasjonale styreansvarsforsikringen?
Forsikringen dekker erstatningsansvaret som den enkelte kan komme i ved utøvelse av ledelsesarbeid. Blir en eller flere økonomisk ansvarlig på grunn av utøvelsen av sitt ledelsesarbeid, er det godt å vite at våre erfarne advokater står til rådighet og bistår gjennom hele saken. Tapes rettsaken dekker forsikringen både utgifter og krav i henhold til dommen.
I tillegg dekkes:
- Arbeidsrettslige krav rettet mot deg personlig
- Nødkostnader for å begrense eller avverge tap
- Kostnader til gjenopprettelse av rykte og anseelse når skaden har sitt grunnlag i en styreansvarsskade
- Utredningskostnader når man er lovpålagt å medvirke i offentlig utredning
Få et tilbud på internasjonal styreansvarsforsikring
Send oss noen få opplysninger, så hjelper vi deg med internasjonal styreansvarsforsikring.
Eksempler på erstatningsutbetalinger
- Styret i en virksomhet har lenge sett at forretningen ikke går bra. Daglig leder avfeier deres bekymring, og sier at han har kontroll. Styret slår seg til ro med dette. Virksomheten går imidlertid konkurs, og krav rettes mot de enkelte styremedlemmene for ikke å ha fulgt opp bedre. Et slikt erstatningsansvar dekkes av en styreansvarsforsikring.
- En bedrift går konkurs, og det viser seg at bedriftens egenkapital var for lav i forhold til risiko. Her kan kreditor saksøke styret for sitt tap.
- Daglig leder har opptrådt uredelig, og styret har ikke fulgt opp godt nok.
- Et styremedlem har tatt en stor økonomisk avgjørelse for en bedrift, men uten formell godkjenning fra styret for øvrig.
Styreansvarsforsikring ivaretar ditt ansvar som styremedlem.
Samfunnsmentaliteten, med behov for å finne en ansvarlig hvis noe går galt, gjelder også her. Har noen tapt penger vil man gjerne ha noen å skylde på, og krav fremsettes. I en rekke situasjoner er styret og styremedlemmene de eneste som står igjen å rette krav mot når alle andre muligheter er borte.
Det finnes flere hundre tusen små og mellomstore bedrifter og sammenslutninger (f.eks. borettslag og sameier) i Norge, og styrenes kompetanse varierer fra de helt profesjonelle til de helt uprofesjonelle. En fellesnevner er nok likevel at de fleste styremedlemmer ikke har tenkt særlig over at vervet de har påtatt seg i sin ytterste konsekvens kan medføre at hus, hytta og familiearven settes på spill for det tilfelle man som styremedlem skulle komme i skade for å gjøre noe galt.
I If har vi i en årrekke tilbudt styreansvarsforsikring. I den senere tid har vi sett en positiv trend i forhold til bevisstgjøring rundt ansvaret som følger med det å ha et styreverv. Samtidig er det fortsatt mange som ikke er bevisst på det ansvaret de har som styremedlem.
Styremedlemmer risikerer å hefte med hele sin personlige formue
Og i tillegg risikerer de å hefte med hele sin økonomi. I praksis er det ofte venner, familie og bekjente som sitter i hverandres styrer. Man påtar seg et styreverv for å etterkomme et ønske fra noen man har et forhold til. Ofte er styrevervet lønnet beskjedent. Det er i denne sammenheng viktig å merke seg at det også følger et stort personlig ansvar med styrevervet.
I dag er det forholdsvis enkelt å opprette et AS. Det kreves kun 30 000 kroner i aksjekapital, og dersom selskapet omsetter for mindre enn 5 millioner, er det også fritatt for revisorplikten. Dette er selvsagt godt nytt for gründeren, men har vist seg ikke å være godt nytt for enkelte kreditorer som har måttet se langt etter betalingen for varer eller tjenester de har levert til et selskap som deretter har gått konkurs.
Blant annet for å sikre kreditor bedre, har lovgiver gitt en ekstra kanal å rette kravet sitt mot, nemlig styret. Dette er ingen ny mulighet, men det er først i de senere år at man har blitt bevisst på å benytte den. Med andre ord: Får ikke kreditor betalt for varene sine, så kan han kreve betalingen fra styremedlemmet. Går kreditor mot styret er heller ikke bedriftens aksjekapital noen begrensning.
Et styremedlem hefter med hele sin personlige økonomi og formue. I praksis vil dette si at dersom det ikke er penger å hente i bedriften, kan styremedlemmet bli nødt til å selge unna huset eller bilen for å kunne innfri erstatningskravet.
For fullstendighetens skyld nevnes at det ikke kun er kreditorer som kan tenkes å reise et erstatningskrav mot et styre. Også selskapets aksjonærer, myndighetene og andre grupper kan tenkes være kravstiller.
Styrets ansvar
Det er heldigvis ikke slik at styret er ansvarlig for ethvert erstatningskrav. Det kreves klanderverdig opptreden fra styremedlemmets side. Aksjeloven beskriver handleplikter for styret og styrets medlemmer. Ved overtredelse av handleplikten kommer man raskt i ansvar. På områder som ikke er lovregulert må det vurderes hvorvidt styret har utvist «uaktsomhet».
Kravstiller kan velge å saksøke styret samlet, en del av styret eller kun et enkelt medlem.
Erstatningssaker er oftest mellom 1-5 millioner kroner
Antall saker for domstolene er fortsatt økende. Samtidig vet vi at de færreste av disse sakene når rettsapparatet. Dette er sensitiv materie, som de fleste ønsker å løse utenfor domstolene. Antall mediesaker er også stigende. Det samme er erstatningssaker som kommer inn til If. Man skulle i utgangspunktet kanskje tro at det kun er de største bedriftene som opplever at styret blir saksøkt, men dette gjelder både større og mindre bedrifter, foreninger og stiftelser.
Av tall fra domstolene i tiden fra år 2000, ser vi at styret/styremedlemmet dømmes erstatningsansvarlig i mer enn halvparten av sakene som er undergitt rettslig behandling. De fleste erstatningsbeløp er på mellom 1 og 5 millioner kroner, men det skjer også at styreansvaret kommer opp i ca 10 millioner kroner. Partenes utgifter til advokathonorar i forbindelse med erstatningssaken er også økende.
Typiske eksempler der styremedlemmer har blitt erstatningsansvarlige
De siste årene har vi sett enkelte gjengangere som medfører erstatningsansvar. Her er en kort presentasjon av de vanligste:
- Styreformann/styremedlem går utenfor sine fullmakter (formelle feil)
- Styret melder oppbud for sent (burde ha sett tidligere at selskapet ikke kan betale for seg)
- Manglende oppfølging av daglig leder (ofte tilfelle dersom daglig leder er familie, venn eller har spesiell kompetanse)
- Godkjenning av avtaler med nærstående (til tross for at det fantes andre, mer gunstige alternativer)
- Inngåelse av generelt ugunstige avtaler (f. eks. fastrente, varer og tjenester)
If styreansvarsforsikring
If styreansvarsforsikring dekker det rettslige erstatningsansvar styret eller styremedlemmet kan pådra seg under utøvelsen av styreverv.
Styreansvarsforsikringen kjøpes i utgangspunktet av den enkelte bedrift, og dekker hele styrets (inkludert varamedlemmers) erstatningsansvar. Standard forsikringssum er 5 millioner kroner, men denne kan selvfølgelig endres av kunden om ønskelig.
Mottar styret et erstatningskrav følges kravet opp av Ifs saksbehandlere og advokater. If har lang erfaring med å behandle styreansvarssaker. Ved et erstatningskrav gjennomgår vi først saken sammen med kunden, og tar den deretter videre – så langt det kreves. Det følger altså med en rettshjelpside av styreansvars-forsikringen.
Nytt av i år er at det enkelte styremedlemmet også kan forsikre sine styreverv på individuell basis.
Forsikringen prises utfra bedriftens omsetning - eller antall styreverv for den individuelle dekningen. Vi har i den senere tid forsøkt å redusere prisene til et minimum, for å øke attraktiviteten til produktet.
I vår hverdag anbefaler vi alle bedrifter og andre sammenslutninger å tegne styreansvarsforsikring. Med tanke på det personlige ansvaret som følger med et styreverv så er denne blant de aller viktigste forsikringene dersom uhellet først skulle være ute.
Følgende spørsmål vil normalt være viktig for de fleste styreverv
- Kan styrevervet være i interessekonflikt med andre engasjement?
- Hva kan jeg bidra med? Er jeg kompetent nok (markedsmessig, teknologisk, juridisk, etc.) til virkelig å bidra til den bedriftens utvikling? Det er viktig her å minne seg om at styret skal bidra til bedriftens utvikling og verdiskaping så vel som å føre tilsyn med bedriftens og dens administrasjon.
- Hvilke utfordringer står bedriften overfor? En bedrift vil alltid stå overfor et mulighets- og trusselbilde. Dette gir utfordringer til styret, som det vil være viktig å være klar over ved vurdering av et styreverv. Utfordringer av finansiell karakter kan du få et bilde av ved å se på de senere års regnskap for bedriften. Andre utfordringer bør du få innblikk i ved å spørre bedriften direkte. Har jeg kunnskap nok om bransjen?
- Har jeg tilstrekkelig tid? Styreverv krever tid og engasjement. Gode styremedlemmer bærer daglig med seg styrevervet ved å ha oppmerksomhet på forhold som kan gi muligheter eller trusler for bedriften.
- Hva får jeg igjen for å påta meg styrevervet? Normalt bør et styreverv gi tilbake en kombinasjon av en økonomisk kompensasjon, læring/kompetanseutvikling og glede over å bidra til verdiskaping.
- Er jeg villig til å påta meg ansvaret som følger med det aktuelle styrevervet? I henhold til aksjeloven (eller tilsvarende lover for andre typer virksomheter) er ansvaret man påtar seg ved styreverv, et personlig ansvar. Derfor bør man vurdere nøye hva slags risikoeksponering (finansielt, markedsmessig, juridisk, teknologisk, etc) som bedriften står overfor, og i hvilken grad dette vurderes som krevende. Har bedriften kjøpt styreansvarsforsikring for styret? Eventuelt bør du vurdere å kjøpe styreansvarsforsikring for deg selv.
- Hvordan er relasjonen til eierne? Forholdet mellom bedriftens styre og eiere er viktig for et vellykket styrearbeid og god verdiskaping.
- Hvem er de andre styremedlemmene? En viktig forutsetning for at et styre skal være verdiskapende, er at det er gode relasjoner mellom styremedlemmene, og at det kan virke som et godt kollegium. Derfor bør du danne seg en oppfatning om relasjonene innen styret vil bli tilfredsstillende og gi et fruktbart styrearbeid.
- Rollefordelingen mellom administrasjonen og styret? En forutsetning for at styret skal kunne bidra til verdiskaping er at det er et avklart rolleforhold mellom styret og den daglige ledelsen i den aktuelle bedriften.
- Børsnotert? Hvis virksomheten er et børsnotert selskap, kommer flere spesifikke krav til kvalifikasjoner og ansvarsforhold inn i bildet. Det er konkrete krav til kvalifikasjoner til styremedlemmer. (jf. Børssirkulære nr. 2/2013).
- Er det gjennomført styreevaluering i løpet av det siste året? Det anbefales at styrekandidaten spør om det relativt nylig har vært gjennomført en styreevaluering, og eventuelt hvordan resultatene av denne har vært.
- Revisoranmerkninger? For å klargjøre om virksomheten drives på en forsvarlig måte, kan det være nyttig for styrekandidaten å spørre om det har vært noen revisoranmerkninger ved de siste årsoppgjørene.
Bjarne Aamodt, I styrelsen
I hovedsak omfatter dette følgende styrende dokumenter:
- Aktuell selskapslovgivning
- Andre relevante lover og regler
- Selskapets vedtekter
- Generalforsamlingsvedtak
- Retningslinjer for god virksomhetsstyring (NUES)
- Styreinstruksen
Andre relevante lover kan være aktuell sektorlovgivning., eks energiloven, regnskapsloven, konkurranseloven, arbeidsmiljøloven, forurensningsloven, børsloven m.fl.
Alle norske lover finnes gratis tilgjengelig på https://lovdata.no/
Norsk utvalg for eierstyring og selskapsledelse (NUES)
NUES har utarbeidet den norske anbefalingen for eierstyring og selskapsledelse og har som formål å holde denne oppdatert og kjent i Norge og utlandet. Anbefalingen er obligatorisk for børsnoterte selskaper etter følg eller forklar-prinsippet («comply or explain»). Siste versjon fra 23. oktober 2012 finnes på www.nues.no
Det er vanlig at det foreligger vedtekter som fastsetter selskapets formål, hovedmål og rammebetingelser. Vedtekter er obligatorisk for alle AS og ASA. Loven angir minstekravene til vedtektene. Disse minstekravene er ved lovrevisjon av 14.06.2013 i noen grad gjort valgfrie.
Styreinstruks gir regler for styrets oppgaver, og saksbehandling. Det er normalt styret selv som fastsetter og eventuelt endrer instruksen. Styreinstruks er obligatorisk i alle AS og ASA med styremedlemmer valgt av de ansatte. Frivillig, men vanlig også i andre selskaper.
Det anbefales at styreinstruks etableres i alle bedrifter av en viss størrelse. Styreinstruksen som normalt vedtas av styret selv, regulerer styrearbeidets;
- innhold
- form og gjennomføring
- involverte personers og organers ulike roller
Konfidensialitet
Styredokumenter skal normalt være konfidensielle på grunn av konkurranseforhold, kundeforhold, personvern, børslov, etc. Bedrifter som er underlagt «Offentlighetsloven» må imidlertid overholde denne, men styret må da sørge for å behandle saker av sensitiv art på en betryggende måte utenom de dokumentene som skal være åpne for offentlig innsyn.
Som en del av arbeidsformen for styret bør styret konkret vedta konfidensialitetsrutiner for styrets dokumenthåndtering.
Ansattvalgte styremedlemmer har imidlertid ofte en utfordring vis á vis medarbeidere, som forventer innsyn på interessante saker. Der må ansattvalgte håndtere dette på den måten som styret har besluttet.
Styreleders rolle
Styreleder er leder av styret som kollegium. Normalt vil styreleder ha følgende oppgaver:
- Ansvarlig for å se til at styrets medlemmer er faglig oppdatert (lovpålagt)
- Ansvarlig for gjennomføring av styrets oppgaver og plikter
- Sørge for at styremøtene blir avhold på en betryggende måte
- Proaktiv for å sikre verdiskapende styrearbeid
- Sørge for at alle styremedlemmene kommer til ordet
- Oppsummere og formulere klare og entydige vedtak, som blir nedfelt i protokollen fra styremøtene
- Følge opp at vedtak blir gjennomført
- Bindeleddet både mot eiere og daglig leder
- Talerør utad og innad på vegne av styret
- Initiere årlig egenevaluering av styrets arbeid og arbeidsform
- Konkludere forbedringsplan og følge opp gjennomføringen
- Kommunisere adekvate resultater fra egenevalueringen til eiere/valgkomité
- Møteplikt i generalforsamlingen
Styreleders ivaretakelse av ovennevnte oppgaver er særdeles viktig for styrets evne til å ivareta alle rollene:
- Bidra til utvikling og verdiskaping i virksomheten
- Kontroll av virksomheten og tilsyn med daglig ledelse
- Støtte til daglig ledelse